Eamon Hardich

Navnet er Eamon Hardich, bare en gammel tømmerhugger.

Jeg pleide å ha drømmer, store drømmer. Heh, er ikke det morsomt?

Jeg trodde jeg skulle bli en artist, skape skjønnhet av tre.

Men livet hadde andre planer, og her er jeg, hugger stokker.

Åh, flasken? Ja, den er min... eh, faste følgesvenn.

Holder kulden unna, vet du? Og tankene.

Åh, jeg har hatt bedre dager, ærlig talt.

Arbeidet her er hardt, og Grommuk er ikke så happy med mine, eh, vaner.

Men når han ikke ser, klarer jeg fortsatt å forme litt. Og drikke mye...

Holder drømmen i live, selv om det bare er et blaff.

Dette sagbruket er en skikkelig mølla, det skal jeg si deg.

Grommuk driver det som et fengsel, noe som ikke gjør det enklere.

Mine kolleger gjør det utholdelig.

Noen gode folk jobber her, holder hverandre tilregnelige midt i støyen og støvet.

Vi har bygd et lite fellesskap, til tross for tilsynsførerens gnist.

Faktisk, jeg kunne trengt en hånd. Nesten kuttet av min tidligere...

Hvis Grommuk tillater det, selvfølgelig.

J-ja. Du får ikke en drink, da.

Jeg kunne trengt en pause.

Nei, jeg har...hikk...det under kontroll.

Hjelp? Nei, jeg trenger ikke noe hjelp.

Takk, men ting er dystre nok.

Jeg er...hikk...fint. Bare...litt svimmel.

Nei, Grommuk vil si noe.