Vexina Strider
Dialog
Ugh, du igjen?
Ser du ikke?
Hva nå?
Gjør det kjapt.
Jeg er opptatt!
Forstyrrer du, ja?
Å, strålende...
Så utrolig slitsomt.
Du skremte nettopp bort byttet mitt.
Siden du insisterer, jeg er Vexina Strider.
Født fra de elitære blodårene i Elanien-adelen.
Den største lysbærende krigeren i eksistens, takket være mine geniale oppfinnelser.
Og hvis du unnskylder meg, jeg er midt i en jakt.
Ah, glimrende, ganske enkelt glimrende.
Bortsett fra at du fikk enda en av avatarene mine grusomt utslettet.
Denne hjelmen lar meg kontrollere en ... frivillig, sende dem ut til krigssonen og jakte hvor enn jeg går.
Nå må jeg skitne til hendene mine og hente kontrollbrikken deres, på grunn av deg.
Gud bedre, har du noen anelse om hvor vanskelig det er å finne en skikkelig borger å kontrollere nå om dagen?
Mellom den uopphørlige klagingen og mangelen på grunnleggende jaktinstinkter, er det som å gjete blinde sauer.
En knapt utholdelig liten utpost, som vrimler av berusede idioter og avvikere.
Åh, men for en jeger som meg, er det praktisk talt et paradis.
Alle disse sjanglende fyllekulene blir villige, om ikke akkurat kompetente, frivillige.
Jeg bare utstyrer dem med kontrollbrikker og lar moroa begynne.
Du vil ikke tro hvilke vederstyggeligheter jeg har jaktet ned, alt takket være denne herlige rønna.
Kjære vene, avstå fra å forstyrre mitt geni.
Ha! Hjelp? Du vil bare sinke meg.
Den beste hjelpen du kan tilby, er å la meg holde på med mitt.
Hvor herlig ignorant; du vil hjelpe MEG?
Hold deg unna veien min hvis du virkelig ønsker å hjelpe.
Jeg sier det, du ønsker faktisk å hjelpe? Oppsiktsvekkende!
Tenk det, en frivillig uten kontrollbrikke. Så sjarmerende.
Helt rystende! Mener du å si at jeg ikke trenger å installere en brikke?
Vel, er du ikke proaktiv? For all del, la oss se hva du kan få til.
Du store min! En ivrig sjel som ikke er hjernevasket. Dette blir underholdende.