Doc Greene
Dialog
Velkommen! Velkommen! Vær så snill, tørk av føttene... jeg bare tuller. Velkommen til Helvete!
Ah, et ferskt ansikt... fortsatt varmt også. Så herlig.
Ah-ha! En ny variabel har kommet inn i ligningen, jeg håper du er mer stabil enn mitt siste eksperiment... En slags imp-jeger. Uansett!
Store Scott! Et ferskt ansikt! Og fortsatt festet til kroppen... det er et sjeldent syn på denne helvetesøya!
Enten er du veldig modig eller veldig dum som nærmer deg meg. La oss finne ut hva.
Doktor! Doktor Algren Greene III. Men de fleste kaller meg bare Doc Greene.
En gang en mann fra Elan, nå en student av det groteske. Tiden forandrer oss alle.
Et sinn som mitt bør ikke kastes bort på simpelt arbeid. Du vil hjelpe meg, ikke sant?
Forræderi, kalte de det. Eksperimentering, fryktet de. Nå? Nå stortrives jeg.
Jeg har vært på Fengselsøya en stund nå, i et forsøk på å perfeksjonere min neste oppfinnelse.
Åh, du passer utmerket. Ja, ja, jeg trenger hjelp... ikke still for mange spørsmål.
Kanskje i mitt neste eksperiment tar jeg inn en elev, men akkurat nå er hjernen min full.
Ikke akkurat nå, jeg finjusterer bare fjæren på denne nye rakettstolen.
Ikke akkurat nå. Men ikke streif for langt ... kropper forsvinner raskt her.
Du kom hit uten å vite? Denne øya er et fryktelig gammelt sted. Vil du ha en dytt bort herfra?
Beklager, ingen doktorgrad? Dessverre trenger jeg en like lysende kollega som meg.
Et sted der de bortkastede råtner og de sterke overlever. Jeg velger å ikke råtne.
Hvis du kommer deg ut herfra, vil du ha mange flotte og spennende historier å fortelle! Nå, bare sett deg her.
Elans beste fengsel... eller var det? Nå er det et rike av beist, styrt av dem som er villige til å tilpasse seg... Skulle ha latt den plaprende menneskefisken bli her. Uansett...
Stemmer i hodet mitt sier at jeg har det bra, men de fortalte meg også å bygge en rakettstol... Så jeg antar at alt er bra.
Jeg har det like bra som noen kan ha det her... Fortsatt bedre enn å håndtere den snakkende fisken jeg lagde...
Tiden på denne øya måles i hjerteslag. Mitt slår fortsatt, så jeg antar at jeg har det bra.
Åh, jeg har det ganske bra! Min siste forsøksperson overlevde en ekstra time i dag – fremgang!
Åh, et annet spirende sinn som griper anledningen. Vær så snill, bli med meg.
Du er kanskje ikke like smart som meg, men fortsatt er to hoder bedre enn ett, antar jeg.
Jeg var en helbreder, en lærd... men verden foretrekker monstre. Så jeg ble et selv.