Farmer Poultry

Jeg er Bestemor Hilde, bare en tøff gammel høne som klukker bort her i Goldenslettene. Det er ingenting jeg ikke kan håndtere.

Brukte å dele dette hønsehuset med en ektemann, en modig Lysbærer. Mørket i Syndenes Dal slukte ham for mange år siden.

Nå er det bare meg, hønene mine og mye hardt arbeid. Har ingen tid til tårer, bare til godt, ærlig svette.

Ikke mye å se på, men det er fredelig og jorden er god. Og ingenting slår synet av en svart hanekam i morgenlyset.

Hvordan har jeg det? Vel, jeg kan ikke klage, det ville ikke gjort noe godt uansett. Dessuten, hvem ville høre på annet enn hønene mine?

Livet er et hønsehus, travelt og rotete, men det er verdt det når du ser de ferske eggene om morgenen.

Hver dag er en ny kamp, men jeg er tøffere enn en gammel hane. Har helsen min og en sta vilje som er milevis bred.

Jeg savner mannen min hver eneste dag, men sorg kommer ikke til å mate hønene, gjør det?

Dette gamle stedet? Det er Goldenslettene, en stille bondeby, og mye bedre enn noe annet sted.

Selvfølgelig, det er ikke skinnende som Leithana, men vi har hvete, mais, og de ferskeste eggene på denne siden av elven.

Bra jeg har mine haner... De er kanskje ikke de beste samtalepartnerne, men de er bedre lyttere enn de fleste folk.

Goldenslettene har en rytme. Den er i raslingen av hveten, klukkingen til fuglene mine, og summingen av traktoren. Det er hjemmet mitt.

Vel sukker, det er alltid noe som må gjøres her.

Ja kjære, det er en oppgave du kan hjelpe meg med.

Faktisk, jeg kunne trengt en hjelpende hånd.

Jeg klarer meg for nå, men takk, kjære.

Jeg klarer ting her, men jeg setter pris på tilbudet ditt.

Ikke akkurat nå, kjære, men takk.

De fjærkledde babyene mine ser litt tynne ut, de trenger mer næring.

Jeg tror noen bunter med mais fra markene ville vært bra for dem.

Du ville gjort meg en stor tjeneste, og hønene også.

Åh, vel det er synd. Hønene vil bli skuffet.

Jeg forstår, kjære. Kanskje en annen gang.

Greit da, jeg antar vi klarer oss.