Finn Hawthorne

Lightbærer... bærer av lys... lyset som bærer meg?

De hvisker «Finn», men navn er som røyk.

Ord floker seg. Jeg vokter gløden mot det sultne mørket.

Jeg våknet tørr som sanden; minner... fordampet.

Amnesi føles som å bære en annens skygge, gjør det ikke?

De sier jeg overlevde et angrep, men hvem er «jeg»?

Mine tanker er spredte dyner; vinden tar dem.

Er det normalt å smake farger etter oppvåkning?

Denne... lokasjonen? Det er her himmelen smaker lilla.

Navn flimrer her. Er det Riverrise eller ekkoet av et minne?

En fold i virkeligheten der ansikter byttes som kort. Bærer du ditt? Eller har det monsteret tatt det?

Bakken summer hemmeligheter. Hører du steinenes dirring?

Hjelp? Jeg lys-bærer alene, tusen glitrende takk.

Negativ assistanse påkrevd; fotoner er nok!

Ingen behov for kjøttvesen-hjelp; lumener er mine følgesvenner.

Hjelp du tilbyr? Lyset jeg bærer gjør hjelp overflødig.

Assistanse er en farge jeg ikke kan oppfatte – avvist!

Menneskelig hjelp? Kommer den i bølgelengder?

Hjelp er en omvendt skygge; jeg foretrekker riktigvendt lys.

Ingen assistanse trengs; denne lysbæreren er fulladet!

Hent jordens stille, harde ting for meg?

Ja, bring meg jordens frosne hviskinger.

Trenger assistanse til å samle... de ikke-myke objektene.

Hjelp meg å samle jordens tause tenner.

Ja, du henter steiner; steiner holder skyggene tynne.

Samle de ikke-levende klumpene som er spredt omkring. Var det... klart?